I slutten av mai utstedte president Donald Trump fire presidentordrer med sikte på å utvide kjernekraftsektoren i USA. Etter hvert som disse ordrene begynner å tre i kraft, har flere politiske publikasjoner i Washington fremhevet deres potensielle implikasjoner – særlig muligheten for å avslutte Nuclear Regulatory Commissions (NRC) rolle i godkjenning av nye reaktordesign, og flytte dette ansvaret til Pentagon og energidepartementet.

En tjenestemann i administrasjonen beskrev NRCs kommende rolle som bare et «gummistempel», som antydet at kommisjonen hadde vært for treg med å godkjenne nye reaktordesign – en opplevd hindring for presidentens mål om å dramatisk utvide kjernekraften i landet. Med andre ord blir NRC «satt til side», omtrent som FEMA ble i tidligere sammenhenger.

Dette skiftet reiser spørsmålet: representerer denne endringen en reell deregulering av kommersiell kjernekraftteknologi, spesielt hvis kommende gjennomganger under tilsyn av Forsvarsdepartementet og Energidepartementet viser seg å være mindre strenge enn de som tradisjonelt utføres av NRC?

Hvorfor blir dette administrative skiftet sett på som et forspill til en atomrenessanse?

Flere grunner støtter dette synet. For det første, hvis man ser bort fra kjernekraften i seg selv, er prognosene for den amerikanske etterspørselen etter strøm mer optimistiske enn de har vært på flere tiår. Og det handler ikke bare om datasentre, som kan vise seg å være en forbigående trend. En ny høyeffektiv brikke kan snart bli utviklet som bare bruker en brøkdel av dagens strøm, noe som umiddelbart reduserer etterspørselen.

Vi har gjentatte ganger sett opp-og-ned-sykluser knyttet til sjeldne teknologier som litium eller kobolt. Likevel er den økende og jevne etterspørselen etter elektrisitet ikke utelukkende drevet av moderne teknologi – den kommer fra bredere elektrifiseringstrender: varmepumper (brukt til oppvarming og kjøling), elbiler og -lastebiler, og erstatning av fossilt brensel med elektrisitet i industrielle applikasjoner. Etter vårt syn er AI-boomen bare «prikken over i-en» og forsterker en etterspørselssyklus som allerede var i gang.

Kort sagt, den amerikanske etterspørselen etter elektrisitet vokser betydelig, med eller uten kunstig intelligens, noe som er en positiv trend for alle energikilder – inkludert kjernekraft.

Vil reaktorlisensiering bli fremskyndet?

Det er vanskelig å måle hvor mye raskere reaktorgodkjenningsprosessen vil gå uten NRCs tilsyn. Så langt har NRC bare godkjent én design – en liten modulær reaktor (SMR) på 50 megawatt fra NuScale. NuScale ba imidlertid snart om en designmodifikasjon for å øke kapasiteten til 77 megawatt, noe som resulterte i ytterligere forsinkelser og gjorde det til en dårlig referanse.

Likevel er det mange SMR-design på gang, og enhver regulatorisk akselerasjon vil være til fordel for dem alle. Å redusere eller eliminere NRCs rolle fjerner et stort hinder for den kommersielle levedyktigheten til disse nye reaktordesignene.

Adopsjon av militær- og industrisektoren

Et kritisk skritt mot kommersiell adopsjon er aksept fra forsyningsselskaper, myndigheter og industri. Nå, takket være presidentens ordre, kan det amerikanske militæret bli en stor kunde for to typer små reaktorer: ultrasmå reaktorer på 5–10 MW for å drive avsidesliggende steder (som Westinghouses eVinci), og større modeller som de som utvikles av NuScale og Holtec.

På noen måter er denne tilbakekomsten til militær bruk et «tilbake til røttene»-øyeblikk for kjernekraft. Men industrien blir også involvert. Dow Chemical har for eksempel bestilt fire reaktorer på 80 megawatt fra X-Energy for å forsyne anlegget sitt i Seadrift, Texas med kraft og damp.

Til tross for denne lovende utviklingen er imidlertid volumet av ny etterspørsel fortsatt beskjedent.

Et massivt prosjekt i horisonten: Fermi America

Tidligere energiminister i USA, Rick Perry, ønsker å bygge fire Westinghouse AP1000-reaktorer som en del av et massivt energiprosjekt i Texas. Selskapet hans, Fermi America, foreslår et «hypernett» på 6000 megawatt som kombinerer kjernekraft, gass og fornybar energi for å drive et gigantisk datasenterkompleks i Amarillo, Texas.

Interessant nok er ikke Amarillo en del av ERCOT, strømnettet som dekker mesteparten av Texas. Det betyr at den genererte strømmen vil være utenfor strømnettet og ikke eksporterbar.

Prosjektet ble møtt med latterliggjøring da en pressemelding hevdet at den første reaktoren ville være i drift innen 2032. Likevel er det fortsatt et av de viktigste prosjektene å følge med på. Hvis Fermi America kan sikre tillatelser og finansiering til å bygge over 4000 megawatt kjernekraft samtidig, kan det være banebrytende.

Det er verdt å merke seg at bygging av flere reaktorer en gang var vanlig blant store enheter som Tennessee Valley Authority (TVA) eller Washington Public Power Supply System, noe som er kjent for å ha endt i en økonomisk katastrofe.

Finansiering er den største hindringen ... alltid

Det kan være på tide å vurdere en ny bølge av flerreaktor-kjernekraftverk. Gitt USAs strømforbruk, ville fire nye reaktorer utgjøre mindre enn 5 % av Californias nettkapasitet, for eksempel.

Det større spørsmålet: kan disse prosjektene finansieres? Finansiering har alltid vært kjernekraftens akilleshæl. Men den gode nyheten er at strømprisene generelt stiger – en trend som favoriserer høykostprodusenter som kjernekraft.

Konklusjon: En ny atomæra?

La oss se på nye kjernekraftverk gjennom linsen til «energitrekanten», som sier at kraft må være rimelig, bærekraftig og trygg. Men man kan ikke optimalisere alle tre samtidig.

I denne sammenhengen har kjernekraft aldri vært billigere enn alternativer. Men det regnes som bærekraftig (lave karbonutslipp) og har pålitelige innenlandske drivstoffforsyninger.

Denne gangen kan det imidlertid være annerledes. Vi tror at kjernekraftrenessansen ikke vil bli drevet av prissensitive forsyningsselskaper, men av prisufølsomme aktører som industribedrifter, teknologiselskaper, brikkeprodusenter, fjernvarmesystemer eller store universiteter.

Selv dyrere energimarkeder som Hawaii eller Puerto Rico kan bli lovende kjernekraftkunder.

Det potensielle markedet for dyr elektrisitet – utenom tradisjonelle distribusjonsselskaper – er betydelig. Og den nåværende amerikanske administrasjonen har sendt et klart budskap til kjernekraftindustrien: «Finn kjøpere til produktene deres, så godkjenner vi kontraktene.» Det er vanskelig å forestille seg et mer støttende miljø enn det.

Palladiumprisene falt under tirsdagens handel på grunn av en økning i den amerikanske dollaren mot de fleste større valutaer, men palladium nærmer seg en viktig terskel på grunn av bekymringer om forsyningsforstyrrelser.

USAs president Donald Trump satte i går en ny frist på 10 til 12 dager for at Russland skal inngå en fredsavtale med Ukraina for å avslutte den pågående krigen mellom de to naboene siden tidlig i 2022.

Dette kommer som en forkortelse av Trumps tidligere gitte frist til Russland, som hadde vart 50 dager – og endte tidlig i september – for å avslutte krigen med Ukraina, ellers møte 100 % toll på land som importerer varer fra Russland.

Søndag ble det annonsert en handelsavtale mellom USA og EU som fastsetter en toll på 15 % på de fleste europeiske varer, i stedet for 30 %. USAs president Donald Trump indikerte også at avtalen inkluderer en forpliktelse fra EU til å kjøpe amerikanske energiprodukter til en verdi av 750 milliarder dollar i løpet av de kommende årene.

I mellomtiden skal høytstående tjenestemenn fra USA og Kina møtes i Stockholm i dag, mandag, i et forsøk på å forlenge handelshvilen før fristen 12. august.

Den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) holder også sitt møte, som starter i dag og fortsetter til onsdag, med forventninger om at renten vil holdes i intervallet 4,25 % til 4,5 %.

Tradere vil fokusere på ordlyden i uttalelsen og de tilhørende bemerkningene på jakt etter potensielle signaler for senere rentekutt i år. En dueaktig tone fra Fed kan ytterligere støtte Bitcoin ved å redusere avkastningen på lavrente sikre aktiva.

På den annen side steg dollarindeksen med 0,4 % til 99,01 poeng klokken 16:24 GMT, med en topp på 99,1 poeng og en bunn på 98,5 poeng.

Når det gjelder handel, falt palladium-futures for levering i september med 1,3 % til 1275 dollar per unse klokken 16:24 GMT.

Bitcoin holdt seg relativt stabil de siste 24 timene, og fortsatte å handles over 118 000 dollar til tross for rapporter om et større salg fra Galaxy Digital.

Bitcoin roer seg ned mot 119 000 dollar

Kryptovalutaen falt kraftig torsdag og fredag etter et massivt salg på 80 000 BTC ledet av Galaxy Digital på vegne av en tredjepart, noe som presset Bitcoin til et toukers lavpunkt på 114 500 dollar.

Etter at salget var fullført, gjenvant Bitcoin raskt momentum og steg tilbake til sitt vanlige område rundt 117 000 dollar i løpet av helgen. Gevinsten fortsatte inn i mandag morgen, med priser som nærmet seg 120 000 dollar før de møtte motstand og falt tilbake til 117 500 dollar, for senere å stabilisere seg rundt 119 000 dollar – noe som resulterte i en daglig endring på nesten 0 %.

Analytikere forventer ytterligere volatilitet de neste to dagene, mens markedene venter på den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) sin beslutning om hvorvidt de skal kutte renten eller opprettholde dagens nivå.

Med Bitcoin som jevnt og trutt nærmer seg terskelen på 120 000 dollar, øker optimismen i kryptomarkedet, spesielt ettersom institusjonelle investeringer og store kjøp av statsobligasjoner vokser.

Bitcoin-momentum gjenoppliver interessen for altcoins

Bitcoin handles for tiden til 118 888,16 dollar, en økning på 0,69 % i løpet av dagen, med en markedsverdi på over 2,36 billioner dollar. Det daglige handelsvolumet økte med 33,22 % til over 61,39 milliarder dollar.

Denne aktiviteten har vekket fornyet interesse for å identifisere de beste kryptovalutaene å investere i, spesielt blant digitale statsobligasjoner som søker alternativer til Bitcoin og Ethereum. Det er et økende fokus på prosjekter som tilbyr lave gassavgifter, desentraliserte finansplattformer (DeFi) og flerkjedeapplikasjoner.

Fremvoksende tokens som Remittix (RTX) får oppmerksomhet som lovende alternativer på grunn av deres virkelige løsninger innen global finans.

I mellomtiden forblir Bitcoins dominans over altcoin-markedet over 59 %, med en markedsverdi stabil på 2,365 billioner dollar, ifølge CoinGecko-data.

Hvor høyt kan Bitcoin gå? Citi-prognoser peker mot 200 000 dollar

Citi Group-analytikerne Alex Sanders og Nathaniel Robert ga ut ulike prognoser for Bitcoins fremtid, og satte et basismål på 135 133 dollar, med et optimistisk scenario som når 199 340 dollar innen årets slutt.

De bemerket at dette synet markerer et fundamentalt skifte i hvordan tradisjonelle finansinstitusjoner ser på kryptomarkedet – ikke lenger som et spekulativt aktivum, men som en integrert del av den globale finansielle infrastrukturen.

«Kryptoaktiva representerer nå en betydelig andel av kapitalen», la de til, «og den totale kryptomarkedsverdien er på nivå med verdens største børsnoterte selskaper.»

Citis prognose samsvarer med andre optimistiske rapporter, inkludert en Bridge Capital-analyse av Anthony Scaramucci som spår 200 000 dollar, og VanEcks prognose på 180 000 dollar.

ETF-innstrømning driver Bitcoins prisoppgang

Et sentralt poeng i Citis analyse er at tilstrømning til børsnoterte fond (ETF-er) har blitt hoveddriveren bak Bitcoins nylige prisoppgang. Data viser at 41 % av Bitcoins prisvolatilitet utelukkende kan forklares av ETF-aktivitet siden lanseringen.

Citi bemerket at markedet har sett 19 milliarder dollar i tilstrømning så langt i år, inkludert 5,5 milliarder dollar de siste ukene. De anslår at hver milliard dollar i ukentlig ETF-tilstrømning tilsvarer en prisøkning på 3,6 % for Bitcoin, noe som understreker en direkte matematisk kobling mellom institusjonell etterspørsel og prisvekst.

Oljeprisene steg tirsdag, drevet av optimisme om å lette handelsspenningene mellom USA og landets viktigste handelspartnere, mens USAs president Donald Trump økte presset på Russland på grunn av krigen i Ukraina.

Brent-råoljefutures steg med 47 cent, eller 0,7 %, til 70,51 dollar per fat innen 09:24 GMT, etter å ha nådd sitt høyeste nivå siden 18. juli. Amerikanske West Texas Intermediate (WTI) råoljefutures steg med 53 cent, eller 0,8 %, til 67,24 dollar per fat.

Begge referanseindeksene hadde avsluttet forrige økt mer enn 2 % høyere.

Den siste økningen kom etter kunngjøringen av en handelsavtale mellom USA og EU, som innførte 15 % tollsatser på de fleste europeiske varer, men unngikk en fullverdig handelskrig mellom de to store allierte. En slik konflikt ville ha påvirket nesten en tredjedel av den globale handelen og svekket utsiktene for drivstoffetterspørsel.

Avtalen inkluderer også et løfte fra EU om å kjøpe amerikansk energi til en verdi av 750 milliarder dollar i løpet av de neste tre årene – et tall analytikere sier at EU så godt som ikke har noen sjanse til å innfri. Den fastsetter også at europeiske selskaper skal investere 600 milliarder dollar i USA i løpet av Trumps andre periode.

I mellomtiden fortsatte økonomiske toppledere fra USA og Kina sin andre dag med samtaler i Stockholm, der de forsøkte å løse langvarige handelstvister og komme seg fra randen av en eskalerende handelskrig mellom verdens to største økonomier.

Trump annonserte separat mandag en ny frist på «10 eller 12 dager» for Russland til å gjøre fremskritt mot å avslutte krigen i Ukraina, og truet med sanksjoner mot Russland og dets eksportkjøpere hvis det ikke gjøres konkrete fremskritt.

ING Group skrev i et notat: «Oljeprisene steg etter president Trumps bemerkninger om å forkorte fristen for Russland til å inngå en avtale med Ukraina for å avslutte krigen, noe som utløste bekymringer om forsyningen.»

Samtidig venter markedsaktørene på resultatene fra møtet i den amerikanske sentralbankens Federal Reserves Federal Open Market Committee (FOMC), som er planlagt til 29.–30. juli.

Det er allment forventet at Fed vil holde renten uendret, men kan signalisere et dueaktig skifte i lys av tegn på avtagende inflasjon, ifølge Priyanka Sachdeva, senioranalytiker i meglerfirmaet Phillip Nova.